Hvordan jeg får tid til å skrive?

Gjør jeg virkelig ikke noe annet enn å trykke på tastene på maskina?

Jo, jeg gjør veldig mye annet. Jeg vasker huset, jeg lager middag, jeg går turer, jeg gjør ting sammen med barna- samtidig som historier surrer i hodet. Tankene kverner, samme hva jeg gjør. Noen ganger sier barna noe vittig, og da skriver jeg det ned i notatboka. (Vet aldri når en av mine karakterer kan finne på å si det samme.) Eller kanskje sitter jeg på bussen og ser noe spennende. Jeg noterer stikkord på mobilen. Når alt dette har kvernet rundt i hodet en stund, er det klart til å skrives ned. Og sånn blir historiene til.

 

På kveldene, etter barna er lagt, kommer maskina fram. Jeg er så heldig at jeg ikke ser TV, så jeg kan bruke tiden på å skrive. Ingen forstyrrende lyder, kun mine tanker. ..Som sikkert kan være forstyrrende nok, av og til.. 😉 Og skal jeg fortelle en “hemmelighet”? Sånn som du ser på film, der man skriver noe, krøller arket og starter på nytt, for så å krølle det en gang til – sånn har jeg det nesten aldri. Da skriver jeg heller på en av de andre bøkene.

 

For det er en stor fordel – å ha mange bøker på gang samtidig. Det er rett og slett fordi jeg ikke vet hvem jeg kommer til å tenke på i løpet av dagen. Kanskje tenker jeg på den dødssyke Venill? Kanskje er det tragiske Irmelin som dummer seg ut? Eller finner Anna og Tilly på noen morsomme sprell som må inn i barneboka? Hvem vet?! Her kan du forresten lese utdrag fra boka, med arbeidstittelen Anna-Panna og homoen.

 

Og så skal det sies – jeg har jobbet i over 1,5 år med et par av bøkene. Skriving tar TID! Det er ikke som jeg trodde tidligere, at det bare var å skrive en historie. Det er HIMLA mye jobb. Heldigvis er det stort sett inspirerende. (Og noen ganger så frustrerende at jeg har lyst til å slette hele greia.)

 

Skal jeg røpe enda en “hemmelighet”? Jeg har en skrivebok liggende ved siden av senga. På kvelden, etter jeg har lagt meg – DA dukker de beste ideene opp…

Leave a Reply