Utroskap

Jeg trenger et råd mot utroskap. Ikke sånn mot kjæreste, altså. Det driver jeg selvsagt ikke med. Kjæreste, mener jeg. Og neida, ingen bitterhet i stemmen her i gården. Neida… så joda.. neida. Men nå var det ikke min evigvarende singelstatus som var problemet jeg ønsket å lufte, men utroskap. Mot boka mi.

 

Jeg skriver barnebok og har kommet til midten. Og jeg er fornøyd med det, altså, for jeg vet hvordan den skal ende og alt det der. Men så kommer utroskapen, da. I form av en annen bok. En krim, faktisk. Og jeg som ikke liker å skrive krim, engang. Jeg har aldri fått det helt til. Blir ikke spennende nok.

 

Klok av skade, valgte jeg å lese en bok jeg visste ikke ville føre meg på ville veier. Jeg tenkte jeg skulle lese en god krim, som jeg kunne kose meg med, uten å få tusen ideer til bøker jeg selv kan skrive. Men tror dere ikke denne himla krimboka forførte meg, da. Nok en gang skjer det. Og nå sitter jeg med noe jeg selv mener er en genial idé til en krimbok. Med plot, polttvist og etterforsker. Men jeg kan jo ikke begynne på den, før jeg er ferdig med barneboka. HVORDAN skal jeg unngå å være utro mot barneboka mi? Noen som har tips til å være viljesterk og strukturert når andre, «bedre» ideer dukker opp? Jeg kan selvsagt skrive litt på begge, men da vil jeg bare få enda et halvferdig manus på maskina.

 

Ikke lett dette forfatterlivet, MEN nå har jeg tenkt å ta meg sammen. Jeg skal fullføre denne barneboka mi, før jeg starter på neste. Og kanskje vil krim-ideen ligge og ulme i bakhodet fram til den tid? Jeg har notert ned hovedtanken, altså, så den forsvinner ikke. Jeg må bare komme over lysten til å skrive videre på den, i stedet for den boka jeg holder på med.

Leave a Reply