Du fant veien hit, ja? Du er spent nå, sant? Lyst til å lære masse om meg? 😀
Det du vet så langt, er at jeg er mamma, forfatter, manuskonsulent og lærer. Kanskje du vet at jeg er hundeeier også? Jeg har verdens søteste lykkepille. En blanding mellom Bichon Frise, Shih Tzu og Malteser. Pluto heter han, men jeg kaller han Arvid. Kjøpt for arven etter farmor.

Men det var kanskje ikke for å høre om hunden at du klikket deg inn her? Du vil høre hemmeligheten min? Hvorfor folk ikke vil gå på kino med meg, mener jeg.

Før jeg kommer så langt, må jeg gi litt bakgrunnsinformasjon. Info-dump, som vi forfattere kaller det. Ikke spennende, men nødvendig i denne sammenhengen: Når det kommer til skriving og lesing, går det ikke en dag uten at jeg gjør minst en av tingene. Gjerne begge, om jeg har mulighet. Og så er det sånn at jeg er mamma og huseier, da. Det betyr at arvingene trenger mat og huset trenger en vask – innimellom. Dette passer ikke alltid like bra med lesing. Så har det seg sånn at jeg har oppdaget to fantastiske oppfinnelser – lydbok og podcast. Og som den epleentusiasten jeg er, har jeg selvsagt ørePodder. Med disse i ørene, kan jeg høre bøker samtidig som jeg lager mat. Eller jeg kan vaske gulvet og høre en dokumentar-pod om massemordere. (Research til krimmen) Eller en podcast om skrivekunsten. Og jeg tror, med hånda på hjertet, som klisjeen sier, at jeg kan si at jeg har dette på ørene 90% av tiden jeg ikke leser eller skriver.  Eller er på jobb på skolen, selvsagt. Jeg er jo lærer også. Noe jeg elsker, forresten.

Men da er info-dumpen over, og du vet nok til at du kanskje skjønner «hemmeligheten» min. Det er jo selvsagt det med kino og ørePodder og lydbøker og podcast og sånne ting. Jeg tror, og kanskje håper også, at jeg er det eneste menneske som drar på kino, setter meg ned, ser filmen og har lydbok på øret samtidig…

Ja, du leste riktig. Jeg har lydbok på øret, mens jeg sitter på kino. Det er nesten litt flaut, kjenner jeg. Men er man lidenskapelig opptatt av bøker, så er man det, tenker jeg. 

Dersom du ønsker å vite mer om meg, kan du bare spørre. Du kan bruke skjemaet under her. Eller om det er noe du har lyst til å fortelle meg, så sender du meg en melding – på det samme skjemaet. Fram til jeg hører fra deg, fortsetter jeg skrivinga. Nå stuper jeg inn i jobben, og håper å komme klokere ut av det. Og gjør jeg det, skriver jeg det selvsagt her.